I år ser verden til lille Norge – slik ble 2025-målet født: – Skyhøy gambling som skapte rabalder og resultater

Dette er historien om hvordan hele Stortinget – fra SV til Frp – gikk sammen om det eneste klimamålet Norge så langt ligger an til å nå.
I en tid der guffent mange av verdens politikere blir stadig mer spinnville, uansvarlige og polariserende, kan man faktisk trøste seg med denne historien.
Den sanne historien om hvordan 2025-målet ble til.
Gjennom et tiår har nemlig norske politikere over hele den politiske fjøla stått fast ved et klimamål som både virket virkelighetsfjernt og vanskelig å gjennomføre.
Likevel har de holdt stø kurs, og tatt nødvendige grep underveis for å nå det – rett og slett fordi det var den riktige og ansvarlige tingen å gjøre.
Og heldigvis har de fått den hjelpen fra teknologien som de hele tiden gamblet på at de skulle få – nemlig at elbilene skulle bli mye, mye bedre mens de sto på sitt.
Hele veien har de tatt imot latterliggjøring, motstand og skjellsord – men etter vært har store deler av verden begynt å se mot Norge for å forstå hvordan vi fikk det til.
Det hele er faktisk ganske så visjonært, og veldig modig.
Og kontrasten til mange av politikerne vi ser rundt i verden i dag, kunne knapt vært større.
En trang fødsel
Så la oss derfor komme i gang med å rulle opp historien også alle norske elbilister har en del av æren for:
Den norske elbilhistorien hadde en særdeles krevende unnfangelse, og svangerskapet vil noen hevde begynte allerede helt i starten på nittitallet.
Du husker det vel, med Think og Buddy som føk rundt som Donald-biler i bybildet – før de sidelengsparkerte foran fortauskanten.
Noen trodde det var begynnelsen på noe stort, andre bare pekte og lo (og noen, men stadig færre, ler fortsatt).
Men årene gikk, og med unntak av noen konkurser, skjedde fint lite.
Ting begynner å skje …
Folk begynte å tenke: Var ikke elbiler fremtiden likevel?
Men så begynte nyhetene å komme.
Mitsubishi, Citroën og Peugeot kom på markedet med noen nye, fortsatt små, elbiler i 2011, og de solgte faktisk ganske godt i Norge.
Så kom Nissan Leaf året etter. Og med den begynte en elbil å likne på en helt vanlig bil.
Tesla Model S kom året etter der igjen, men den var så dyr at den virket uoppnåelig for de fleste av oss.
Samtidig gikk arbeidet med å kutte norske klimagassutslipp tregt.
Og akkurat dét skulle bidra til å sette ting i bevegelse her på berget …
Byråkrater får en spinnvill idé
2015 ble året da e-Golf ble Norges mest solgte bilmodell. Samtidig tok stadig flere norske politikere til orde for at nye grep måtte tas i klimapolitikken som helhet.
En av dem var Tine Sundtoft, klima- og miljøminister i Erna Solbergs regjering. I 2015 fikk hun svar på et oppdrag hun hadde gitt ekspertene i Miljødirektoratet: Let i alle sektorer etter ny klimapolitikk.

Miljøbyråkratene skrev en tykk rapport om hvordan man kunne kutte utslipp fram mot 2030. Mange av tiltakene de fant, var nettopp i transportsektoren.
I den tykke miljørapporten skrev de:
Hvis rammen er et ønsket teknologiskift og forutsetningen er stadig fallende elbilpriser, er det ikke vanskelig å se for seg et scenario der nærmere 100 prosent av nye personbiler som selges i 2025, er elektriske.
Ideen om 2025-målet var dermed født.
Miljøbyråkratene hadde kommet på noe så sjeldent som et enkelt, forståelig klimamål.
I 2015 kjørte faktisk 50.000 elbiler på norske veier.
Og miljørapporten var teknologioptimistisk:
«Hvor mange installerte fasttelefon 10 år etter at 50 000 nordmenn hadde fått seg mobil? Og hvem ønsker å kjøpe fossilbil med mer enn 15 års levetid i det øyeblikket det blir opplagt at dette er teknologi på vei ut?”
Kanskje var det klarheten og optimismen som gjorde at ideen raskt ble tatt videre av byråkratene i Statens vegvesen.
Samferdselsbyråkratene anbefalte regjeringen fra Høyre og Frp at den kommende nasjonale transportplanen burde inneholde målet om at alle nye personbiler i 2025 skulle være nullutslippsbiler.
Et ganske dristig grep, for å si det mildt, i en situasjon da omtrent 85 prosent av alle nye biler som ble solgt, gikk på bensin og diesel.

2025 eller 2030?
Men før regjeringen rakk å reagere, våknet Stortinget.
Energi- og miljøkomiteen på Stortinget var rundt 2016 fylt opp med erfarne politikere – eller sluggere, om du vil.
Og med mindretallsregjering, hadde stortingspolitikerne gode arbeidsvilkår for å ha innflytelse. Kanskje derfor var de ekstra ivrige på å lese nye klimarapporter.
Våren 2016 skrev Teknisk ukeblad om en rekke politiske forslag om elbilpolitikk på Stortinget: Arbeiderpartiet tok til orde for at bilavgiftene burde innrettes sånn at «tilnærmet 100 prosent av nybilsalget er basert på nullutslippsteknologi».

SVs Heikki Eidsvoll Holmås gikk enda lenger: Han plukket opp hansken fra miljø- og samferdselsbyråkratene og foreslo like godt nullutslipp fra alle nye personbiler allerede fra 2025.
Det syns Ap først var vel tidlig, men Venstres Ola Elvestuen var med på ideen.
Et temmelig dristig utgangspunkt fra herrene Holmås og Elvestuen, der altså:
De måtte på et eller annet vis overtale resten av Stortinget til å gamble på at teknologien i løpet av det knappe tiåret frem til 2025 skulle forbedre seg så drastisk at elbilene innen den tid ville ha blitt så bra at folket ville omfavne dem.

Senterpartiets Marit Arnstad var på sin side mildt skeptisk i Teknisk Ukeblad:
– Vi har ikke tatt noen endelig stilling til dette. Vi undrer oss over hva som er det faglige grunnlaget for å si enten 2025 eller 2030.
Hvordan skulle dette ende?
Jo, utrolig nok med det som står i mellomtittelen nedenfor:
Enstemmighet om elbilmålet!
Da energi- og miljøkomiteen våren 2016 behandlet stortingsmeldingen om energipolitikken, hadde nemlig alle partiene tenkt seg ferdig.
De snek inn en enstemmig bestilling til regjeringen om at den nye nasjonale transportplanen måtte sette klimamål for personbilene i tråd med det fagetatene hadde foreslått.
For ordens skyld:
2016 var ikke noe spektakulært elbilår. Markedet ventet på nye modeller. Og elbilandelen i nybilsalget gikk faktisk ned fra året før.
Noen intense runder med stortingsforhandlinger var likevel det som skulle til for at samtlige partier på Stortinget ble med på forslaget – fra SV på venstresiden til Fremskrittspartiet på høyre.
Så kom rabalderet …
Og hva ble det tabloide avisoppslaget?
Forsiden på Dagens Næringslivs papirutgave dagen derpå ble prydet av følgende overskrift i saftige krigstyper: “Stopper salg av diesel- og bensinbiler i 2025”.

– Det blir bare salg av nullutslippsbiler i 2025, sa Elvestuen til DN.
Inne i avisa og i nettsaken kunne man se Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Øyvind Korsberg avbildet i stortingsgarasjen under denne overskriften:

Korsberg var enig med Elvestuen i Venstre:
– Ja, når vi bruker positive virkemidler som gjør at forbrukeren får gode valgmuligheter, går det i den retningen.
De positive virkemidlene Frp-Korsberg fremhevet, druknet umiddelbart i støy.
Det etterlatte inntrykket var at bilpartiet Frp tok til orde for forbud, og i lett panikk ble det hasteinnkalt til møte i partiets stortingsgruppe.
Men når alt kom til alt, ble Frp også med, selv etter hastemøtet.
Partiet hadde likevel behov for å presisere at dette ikke handlet om et forbud, men om et mål.
Og året etter bråket, i 2017, var det en samferdselsminister fra nettopp Fremskrittspartiet som sto på talerstolen i Stortinget og la fram ny Nasjonal transportplan for perioden 2018-2029.
Der ser vi altså målet om at i 2025 skal alle nye personbiler og lette varebiler være nullutslippskjøretøy i en stortingsmelding for første gang. Og målet har blitt gjentatt siden den gang, tross regjeringsskifter.
I 2017 var Siv Jensen finansminister, og med på å vedta 2025-målet. Den gang var hun skeptisk, i dag kjører hun sin tredje elbil. Se vår video der Jensen snakker om sitt forhold til elbiler og klimamålet her:
Siden har det vært jevnlige tautrekkinger …
Etter feiringen av det nye og banebrytende målet, startet umiddelbart kampen om virkemidlene. For klimamål man ikke forsøker å nå, finnes det mange av, men de er lite verdt.
Allerede høsten 2017 foreslo Høyre-regjeringen å innføre engangsavgift for elbil. Det ville gjort de de tyngste elbilene vesentlig dyrere, og avgiften ble omdøpt til «Tesla-skatten», både av regjeringen selv og i media.
– Det var en skikkelig kalddusj, og Elbilforeningen la hele sin tyngde bak å hindre forslaget. Vi så på det som et effektiv hinder for sikre at elbilen skulle erstatte alle typer bensin- og dieselbiler. Det var et gjennombrudd at både Arbeiderpartiet og Venstre raskt skjønte problemet, forteller generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen.
Forslaget ble parkert av budsjettpartnerne Venstre og KrF i Stortinget, men debatten om hvordan man skulle fase inn kjøpsavgifter på elbiler, den fortsatte.
Vet folk egentlig hva 2025-målet er? Vi tok en tur på gata og spurte:
Helt frem til 2023, da elbilene fikk moms på kjøpsbeløpet over 500.000 kroner. I 2022 foreslo regjeringen å fjerne hele momsfritaket og erstatte den med en subsidieordning.
– Å gi direkte subsidier for folks bilkjøp, var et fullstendig brudd med hele den norske elbilstrategien og veldig lite bærekraftig. Norge har istedenfor satset på å innrette kjøpsavgiftene slik at elbilene vinner konkurransen. Vi jobbet knallhardt mot subsidie-ideen og fikk den stoppet, sier generalsekretæren i Elbilforeningen.
Fremdeles har elbiler momsfritak opp til 500.000 kroner, og nye elbiler har fått litt vektavgift. Men parallelt har Stortinget hørt på Elbilforeningen og økt engangsavgiften på nye bensin- og dieselbiler flere ganger:
– Det er en bred politisk allianse – fra Høyre og SV – som har bidratt til at nye forurensende biler fases ut av nybilmarkedet. Det startet med Erna Solbergs regjering med Høyre og Venstre, og deretter har Ap-Sp-regjeringen fulgt opp, både med egne forslag og i forhandlinger med SV, mimrer Bu.

Og nå skal verden følge etter …
Resultatet av vedtaket i Stortinget for knappe ni år siden?
Vel, intet mindre enn at vi i dag ser en elbilandel som i skrivende stund nærmer seg 100 prosent med stormskritt.
Per 13. januar er 97 prosent av nybilsalget elektrisk, viser ferske tall.
Og i løpet av våren skjerpes elbilpolitikken enda en gang når engangsavgiften på nye forurensende biler øker fra 1. april i år.
I tillegg kommer nye elbiler på markedet, blant annet vil storselgeren Toyota lansere sin elbilmodell Urban Cruiser til høsten.
Resultatet av det dristige, teknologi-gamblende målet akkurat nå er snart 800 000 elbiler på norske veier, fordelt på over 160 ulike modeller – og der stadig flere av dem går veldig langt, lader raskt, krever mindre vedlikehold enn fossilbilene og i det hele tatt er langt bedre biler.
Håpet er at verden ser til Norge, når de nå skal legge seg på en ny kurs i et krevende forsøk på å begrense klimagassutslippene og unngå de verste konsekvensene av den globale oppvarmingen.
– Det er derfor vi i Elbilforeningen har mast om 2025-målet hele tiden i en årrekke nå. Vi har mast og mast og mast – for å binde politikerne til masta de selv har reist, sier Christina Bu.
Hun argumenterer for at når verden ser at dette er mulig i Norge, et land preget av i lite elbilvennlige faktorer som kulde, store avstander og kupert terreng – ja da bør det også være mulig andre steder.
Norges suksess med 2025-målet, gjør oss til et utstillingsvindu for resten av verden for hva som er mulig med tilstrekkelig politisk kløkt og vilje.
– Elbilforeningen har brukt 2025-målet for alt det er verdt, både for å gjøre elbilen så attraktivt som mulig for norske bilister og medlemmene våre – og for å få fart på elbilrevolusjonen globalt, sier Christina Bu.
Ikke så verst å tenke på – eller hva – at du og jeg og politikerne i lille Norge har banet vei for røkla?
– Det var skyhøy gambling, sier Christina Bu om klimamålet som ble satt mens elbilene knapt holdt mål.
– Og det skapte både drama og rabalder – men først og fremst viktige resultater.