75-modellen fra Mestervik

På strekningen mellom Mestervik og Tromsø kan man daglig se en bil noe utenom det vanlige. Det som suser forbi – en liten sky av rødt, hvitt og blått – ser mest av alt ut som en rallybil. Men den brøler ikke, og slipper ikke ut en svart hale av eksos – og er det ikke egentlig en Nissan LEAF som sladder gjennom svingen? – Jeg ville bare ha en bil som ikke så ut som alle andre. Og så er det jo greit å vise at en elbil kan være tøff, den også – selv om det ikke står Tesla i front, sier Ove André Nilsen, som selvsagt er medlem i Norsk elbilforening.

Møkk lei grått

Den 42 år gamle elbileieren fremstår hørbart stolt over bilen sin gjennom en spraket mobillinje nordfra. – Jeg var møkk lei av å se så mange like biler, det er jo grått og svart det går i over alt. I tillegg bor jeg langt ute på bygda, med dårlige veier og steinsprut og skit, smeller det fra Nilsen. Derfor bestemte IT-teknikeren fra Troms at når han skulle kjøpe ny bil, ville han beskytte lakken ved å få den foliert. Så viste det seg at det kostet ikke mye mer å gi bilen flere farger og tilføre den et personlig preg når han først skulle foliere den.

Digges av damene

– Hva sier så kona til det «personlige preget»? – Nå er jo dette blitt en bil med veldig lav konefaktor, men siden jeg er singel, kan jeg gjøre som jeg vil. Selv om doningen muligens har lav konefaktor, kan det virke som den står langt høyere i kurs blant potensielt fremtidige koneemner. – De fleste av hunkjønn som har kommentert bilen, sier den er dritrå. Det er jo litt komisk, en elektrisk damemagnet, liksom, sier Nilsen.

Gammel Datsun-rallydesign

Nordlendingens valg av farger er ikke tilfeldig. – Jeg rotet litt rundt på nettet og fant gamle farge- og designskjemaer fra Datsuns rally- og løpsbiler på 70-tallet, og lot meg inspirere av dem. – Så du har rett og slett fanget opp bilmerkets historie fra Datsun til Nissan, og nærmest ført det inn i elbilfremtiden? – Ja, man må jo alltid se til fortiden og se hva man kan lære av den. – Hvorfor pryder 75-tallet bilen? – Hallo, jeg er jo født i 75! Selv om designideen kom fra Ove André selv, fikk han profesjonelle til å gjøre folieringsjobben. – Alt dette kostet bare rundt 5.000 kroner ekstra, sier Ove André fornøyd. Men hva er det egentlig som tikker? Er det den umiskjennelige lyden av blinklys som høres i bakgrunnen mens han skravler i vei? – Selvfølgelig sitter jeg i bilen! Ka du trur?

Konvertert «petrolhead»

Pendlertilværelsen med fjorten daglige mil bak rattet var en viktig årsak til at IT-teknikeren valgte elbil. Hver dag pendler han fra hjemmet sitt i Mestervik, sju mil sør for arbeidsplassen i Tromsø kommune. – Jeg har ikke så veldig godt betalt, og etter å ha regnet på det, fant jeg ut at min eneste mulighet rent økonomisk, var elektrisk. Det var en helt ny tanke for meg, jeg hatet jo tanken på å kjøpe elbil! Han er ikke den første som i dag er fornøyd elbileier, men tidligere så på det som helt uaktuelt (fra vår intervjuserie i 2015). Nilsen forteller at han var et ekstremt «petrolhead» – men det var før. – Det forandret seg fort da jeg først fikk meg elbil. Nå er jeg fan!

Slutt på astmaanfall

LEAFen han nylig kjøpte seg og omdekorerte, er hans andre elbil. Før hadde han en Kia Soul, som han kjøpte da han flyttet fra Tromsø, i august 2015. Men så ble det slutt på gratis saktelading og parkering i Tromsø, og han så behovet etter å bytte til noe med lengre rekkevidde. –  Jeg var en av de første her nordpå som bestilte Opel Ampera-e, men sist gang jeg hørte fra dem, fikk jeg beskjed om at jeg ville få den først i tredje kvartal i 2019, så da bestilte jeg Nissan LEAF i stedet. En uventet bonus har vært at Nilsen har sluttet å oppleve astma-anfall etter at han konverterte til elektrisitet. – Jeg kommer aldri til å kjøpe meg en bensin- eller dieselbil igjen, bortsett fra kanskje for å ha noe å skru og mekke på.

Forpliktet til grisekjøring?

Nilsen forteller at han får mange begeistrede reaksjoner når han ratter rundt i Rally-LEAFen sin. Men det spesielle designet forplikter kanskje litt med tanke på kjørestil? – Jeg kjører på flyten og etter forholdene, sier han og kremter intenst i telefonen. – Men nå må man huske at flyt i byen og flyt på bygda er to forskjellige ting, påpeker Nilsen, og legger til at det er nyttig med mye dreiemoment i LEAFen for en astmatiker som ham. – Jeg ligger ikke bak dieselbiler mer enn jeg må. Men jeg vet hva fartsgrensene er – jeg har en litt for artig bil til at jeg vil risikere lappen. Og en jobb sju mil hjemmefra, kan man kanskje legge til … – Folk mente jeg var klin, steike toillat da jeg flyttet langt ut på bygda for et par år siden, men jeg trives i elbilen. Også har jeg jo mye bedre utsikt enn dere sørpå!

Ekstralysene kommer

Bortsett fra det med utsikten, er det andre utfordringer man opplever som elbilist nordpå? – Vi har jo fordelen av at det sjelden er kø på ladestasjonene, men det er jo veldig langt mellom dem. Skal jeg nordover til Hammerfest, må jeg stoppe på to plasser med saktelading. Jeg kommer jo frem, men det tar litt tid. Hva så med interiøret, har han gjort noe der også? – Nei, men det kommer nok noen blå detaljer og litt ekstra foliering innvendig også etter hvert. Dessuten blir det vel noen ekstralys snart. Og hvite felger. Enhver rallybil har jo det.