EUs krav om elbillading er uproblematiske for Norge, mener Elbilforeningen: – Vi er mange lysår foran EUs krav til lading
I regjeringsstriden om EU-direktiver er det sådd bekymring for at bygningsdirektivets krav til lading av elbil vil bety økte bokostnader i Norge. – Det er det ingen grunn til, kontrer Unni Berge i Elbilforeningen.
Behandlingen av åtte ulike direktiver og forordninger i EUs såkalte Ren energi-pakke har utløst regjeringskrise i Norge.
Arbeiderpartiet, med statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland i spissen, har foreslått at regjeringen sier ja til tre av direktivene: Fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsdirektivet.
Regjeringspartner Senterpartiet har protestert mot dette, og mener at direktivene åpner døren for resten av regelverket.
Kan ladekrav til bygg bety økte bokostnader i Norge?
Organisasjonen Nei til EU har på sin side argumentert med at bygningsdirektivet fra 2018 vil bane vei for det oppdaterte direktivet fra 2024, og mer sentralt for deg og meg:
At kravene kan medføre økte kostnader for norske husholdninger.
Men det er misvisende å skape inntrykk av at paragrafene i bygningsdirektivet som omhandler lading av elbiler i bygg, vil medføre økte kostnader for norske forbrukere, mener Elbilforeningen.
– Norge ligger mange lysår foran EU når det gjelder elbillading, rett og slett fordi vi har så mange elbiler. Husk at 28 prosent av alle personbiler på norske veier allerede er elbiler, i tillegg har vi mange ladbare hybrider. Og det vil ikke gå mange år før flertallet av personbilene trenger lading, sier Unni Berge, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norsk elbilforening.
Norge har lenge hatt krav om å klargjøre for lading
I bygningsdirektivet fra EU stilles det krav om at bygg skal gjøres ladeklare.
Det betyr at bygningen må være tilrettelagt for å senere kunne etablere ladepunkt. For yrkesbygninger er det også et krav om at det skal eksistere ladepunkter.
Men i norsk regelverk er det allerede et krav om at bygg skal være ladeklare. Dette er fra 2021 nedfelt i byggteknisk forskrift, og EU-regelverket vil derfor ikke medføre endringer i norsk lovverk.
Reglene for boliger stiller ikke krav til installering av selve ladeanlegget, men til å klargjøre føringsveier og plass for elektrisk infrastruktur for elbil-ladeanlegg.
Kravet om at nye bygg skal være ladeklare har vært gjeldende i Norge siden sommeren 2021, og gjelder også dersom man gjør større ombygginger.
Det er usikkert hvor viktig regelverket om å gjøre nye bygg ladeklare egentlig har å si i praksis i Norge, ifølge Elbilforeningens kommunikasjonssjef.
– Siden Norge allerede har så mange elbiler, vil rasjonelle entreprenører som bygger og rehabiliterer sannsynligvis planlegge for elbillading uansett. Det er åpenbart smart å bygge ut ladeinfrastrukturen fra start, fordi den er så etterspurt i markedet, sier Berge.
Kravet om ladeklare bygg ble første gang foreslått av stortingsrepresentantene Abid Raja (Venstre) og SV-representantene Audun Lysbakken og Heikki Eidsvoll Holmås i 2017.
De foreslo også en annen regulering som skulle ha mye å si for elbilsatsingen, nemlig laderetten i borettslag og sameier.
Nå sørger borettslagsloven og eierseksjonsloven for laderett
Elbilforeningen peker på at Norge har regulering som går mye lenger enn EU-lovgivingen om at boligbygg skal være ladeklare: Borettslagsloven og eierseksjonsloven gir nemlig beboere laderett.
Den norske laderetten betyr at dersom du disponerer egen parkeringsplass på eiendommen til borettslaget eller eierseksjonssameiet, så har du med styrets samtykke rett til å sette opp ladepunkt.
Dersom du ikke har egen parkeringsplass, men har mulighet å parkere på fellesareal, så har du også rett å kreve at det blir satt opp ladepunkt.
– Den norske laderetten går mye lenger enn EU-reguleringen, og den har vært en lykke for norske elbilister. Laderetten har bidratt til at norske borettslag og sameier har rekordinvestert i ladeanlegg, og det har skjedd med lavt konfliktnivå, sier Berge.
Hun fortsetter:
– At utbyggingen av ladeanlegg i borettslag og sameier har vært koordinert og med avklarte regler for kostnadsfordeling, har bidratt til smartere investeringer. Og man har unngått fordyrende feilinvesteringer.
Mer som dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff rett inn i innboksen!
Hun advarer mot å skape et inntrykk av at klimakrav automatisk betyr unødvendige utgifter for forbrukere flest.
– Regelverk som bidrar til å planlegge for elektrifiseringen av kjøretøy er smart, fordi dette er infrastruktur samfunnet trenger. Det er mye mer fordyrende dersom man dropper å planlegge for elbillading når man bygger og rehabiliterer. Og det skaper unødvendig trøbbel dersom man ikke har klare kjøreregler for kostnadsfordeling, konkluderer Berge.
