Sterke krefter jobber mot EUs klimaplan for bilbransjen: Lobbykamp for å forlenge fossil-æraen

Sent i januar startet EU en «dialogprosess» med bilindustrien – som ønsker å svekke de lenge varslede klimakravene de er pålagt. Kampen kan få følger for både klimamål og elbilsatsing.
Dialogen ble først annonsert av EU-president Ursula von der Leyen i november i fjor, og møtet i januar var det første av flere.
EU-kommisjonen peker på innovasjon, grønn omstilling, konkurranseevne, handelsforbindelser og «regulatorisk strømlinjeforming» som sentrale temaer.
Bak ordene ligger det ønske fra deler av industrien om å svekke miljøkravene til bilindustrien, og en bekymring for konkurransen mot konkurrenter utenfor EU.
Intens lobbykampanje mot miljøkravene
I 2024 startet bilprodusentorganisasjonen ACEA en voldsom lobbykampanje mot EU for å undergrave den lenge varslede og lovfestede innstrammingen av utslippskrav mot bilindustrien.
Skremmebildet som tegnes er at europeiske bilprodusenter ligger an til å måtte betale om lag 15 milliarder euro i bøter fordi de ikke klarer utslippsmålene, og at dette vil gagne bilprodusenter utenfor Europa som innfrir kravene.
Påstanden har blitt tilbakevist av blant annet Transport & Environment. De viser til at samme type skremselspropaganda ble fremmet også sist gang kravene ble strammet til.
Men også noen europeiske bilprodusenter har tatt avstand for kampanjen – som i praksis betyr forlenget satsing på bensin- og dieselbiler.
Bilprodusenten Stellantis, som står bak Opel, Citroën, Peugeot, Fiat og Jeep, ønsker ikke utsette kravene.
Argumentet er at kravene kan nås gjennom satsing på elbiler, og at dersom man svekker dem, straffer man produsenter som har stolt på reguleringen og gått foran.
Bilindustrien har likevel oppnådd delvis gehør, blant annet fra Tysklands forbundskansler Olaf Scholz.
Det gjenstår fremdeles å se om EU firer på kravene, men det vil i så fall være komplisert, siden dette er lenge varslede og lovfestede krav.
Hva går EUs utslippskrav til bilindustrien ut på?
EU-strategien for å fremme en bilpark med stadig lavere utslipp, går ut på å stille krav til de gjennomsnittlige typegodkjente utslippene for nye biler.
Hver bilfabrikant må innfri kravene, men bilfabrikanter kan også gå sammen og i fellesskap innfri kravene.
Dersom en fabrikant, eller en samarbeidende gruppe av fabrikanter ikke klarer å nå utslippskravene, får de en bot for å bryte regelverket.
Regelverket hindrer ikke bilfabrikanter å selge biler som har høyere utslipp enn kravene, men da må man også selge biler med lavere utslipp, slik at gjennomsnittet av utslipp ikke bryter grensen.
Regelverket fremmer altså produksjon av elbiler i stadig større grad, fordi det trengs en andel elbiler for å innfri kravene totalt.
Strammes inn hvert femte år
Forrige gang kravene ble strammet inn var i 2021, da grensen for gjennomsnittlige utslipp ble satt til 116 gram per kilometer.
For 2025 skjer det en ny innstramming. I mange år har bilindustrien visst at i 2025 kommer utslippsgrensen for personbiler til å være på 93,6 gram CO2/km.
I 2030 vil kravene på nytt strammes inn på nytt til 49,5 g/CO2 for personbiler. Varebiler har måltallene 153,9 g CO2/km i 2025 og 90,6 g CO2/km i 2030. Tallene er basert på WLTP-verdier.
I 2035 er EU-målet at biler med utslipp fases helt ut av nybilsalget i Europa, tilsvarende Norges 2025-mål.
Historien om hvordan dette målet kom i stand her hjemme, kan du lese her:
Elbilpolitikk kan både øke tilbudet og etterspørselen etter elbiler
EUs utslippskrav til bilindustrien blir beskrevet som tilbudsdrevet politikk fordi det øker tilbudet på markedet, og bilfabrikantene må sette prisen på bilene slik at forbrukerne ønsker kjøpe den.
Dersom bilprodusentene ikke selger nok elbiler til å innfri kravene totalt sett, må de redusere prisene på elbilene og slik øke salget.
De norske virkemidlene for å fremme elbiler er derimot etterspørseldrevet, altså at man gjennom avgifter og andre virkemidler øker forbrukernes ønske om å kjøpe elbiler.
Norge er gjennom EØS-avtalen med i EU-systemet for utslippskrav for nybilsalget, men det er de nasjonale virkemidlene som kan forklare hvorfor nybilsalget i Norge nå nesten bare består av elbiler.
Den norske elbilsatsingen nyter likevel godt av EUs utslippskrav, fordi disse har bidratt til å øke mangfoldet av elbiler å velge mellom.