Trafikkskole som tilbyr tungbilopplæring "straffet" for klimasatsing: Investerte millioner i nullutslippstiltak – så droppet staten miljøprioritering
Når staten kjøper tjenester, skal miljøhensyn vektlegges. Men ingen regel uten unntak, fikk en norsk trafikkskole som har gjort miljøinvesteringer på 14 millioner kroner, smertelig erfare.
I Norge er NAV og Forsvaret de to største kjøperne av sjåføropplæring for å ta førerkort for lastebil/vogntog/buss.
Også andre offentlige aktører som landets kommuner, Posten og Statnett kjøper sjåføropplæringstjenester, og som ved alle andre offentlige anskaffelser, innebærer kjøp av slike tjenester anbudskonkurranser som er underlagt statlige retningslinjer.
Samlet dreier det seg om tjenester for flere hundre millioner årlig – bare på sjåføropplæring.
Skal vektes 30 prosent i anbudskonkurranser
Veilederen til den nye forskriften for offentlige anskaffelser, slår fast at alle offentlige innkjøp skal vektes med minimum 30 prosent for klima og miljø.
– Dette unndrar store statlige aktører seg fra ved å si at kjøretøyopplæring er unntatt denne bestemmelsen. Hvordan kan det være mulig?
Den som spør, heter Karl Kristian Høiseth og driver Stjørdal-Meråker trafikkskole, og han har ikke spurt seg helt ferdig ennå.
– Det er et miljømål at alle nye tunge kjøretøy skal være nullutslippskjøretøy fra 2030. Transportbransjen jobber på spreng med å forberede seg på dette. Og så skal trafikkskoler være unntatt?
Føler seg straffet for miljøinvesteringer
Trafikkskolen i Trøndelag føler seg indirekte straffet av staten for å ha tatt offentlige klimaambisjoner på alvor og investert store summer i klimavennlig utstyr.
– Vi har investert og rustet oss for mange millioner til forskriften skulle tre i kraft 1. januar 2024, med både ladeanlegg og elektriske tungbiler, sier Høiseth, og legger til at trafikkskolen han driver er en av få skoler med Miljøfyrtårn-status.
Problemets kjerne formulerer han slik:
– Resultatet er at ved anbudskonkurranser fra det offentlige, vil vi stille svakere enn konkurrentene på grunn av at vi har høyere kostnader, som altså er knyttet til denne miljøsatsingen.
Stjørdal-Meråker trafikkskole har i tillegg til tungbil-satsingen gått over til å ha kun elektriske kjøretøy til bruk i førerkortopplæring for vanlig klasse B personbiler, og de har sitt eget ladeanlegg for 20 personbiler.
– For tunge kjøretøy har vi montert hurtigladere som leverer opp til 400 kW for hurtiglading. Vi har planer om å utvide dette anlegget med opptil 16 overnatt-ladere med en kapasitet på 50 kW for hvert ladepunkt. Dette har til nå kostet oss i overkant av 2,5 millioner.
Høiseth forteller at de også har investert i en ny elektrisk Volvo FH krokbil, med planer om flere etter hvert. Denne hadde en prislapp på cirka fire millioner.
– Totalt har denne elektrifiseringen kostet oss cirka 14 millioner kroner, anslår Høiseth.
«Uvesentlig klimaavtrykk»?
NAV bruker hvert år store summer på å hjelpe folk i jobb via diverse arbeidsmarkedsopplæring-tiltak, såkalte AMO-kurs.
Et av disse tiltakene er altså å gi arbeidsledige som vil bli yrkessjåfører, kurs på trafikkskoler som tilbyr tungbil-opplæring.
Men her mener NAV at det ikke er noen vesentlig miljøforskjell på å la tusenvis av potensielle tungbilsjåfører ta kjøretimene sine i en forurensende diesellastebil fremfor i en utslippsfri elektrisk lastebil:
«Anskaffelse av AMO har etter sin art et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Anskaffelse av AMO er en tjenesteanskaffelse. I AMO kjøper NAV menneskelige ressurser som timearbeid og oppdrag, hvor det eventuelle klimaavtrykket og miljøbelastningen vil ligge utenfor hva som kan knyttes til anskaffelsens art. Det vises for øvrig til DFØs veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser kap 7 hvor blant annet tjenester i forbindelse med trening og utdannelse som arbeidsmarkedsopplæring og kurs for spesifikke målgrupper nevnes som eksempler på tjenester som etter sin art er vurdert å ha et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig. Det samme må derfor også gjelde denne anskaffelsen.»
Utdraget over er sakset fra NAVs begrunnelse for at miljøhensyn ikke skal være tillegges noen vekt når førerkortopplæring for tungtransport skal ut på anbud.
Dette skjer på tross av at den statlige veilederen altså tilsier at miljø skal skal vektes minimum 30 prosent i anbudskonkurranser, ifølge Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), som har det overordnede ansvaret for alle offentlige anskaffelser.
Mer som dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff rett inn i innboksen!
Elbilforeningen: – Feigt å velge enkleste utvei for egne innkjøp av tjenester
Elbilforeningen mener at staten burde benyttet anledningen til å premiere aktører som har gått foran med investeringer i nullutslippsteknologi for tunge kjøretøy.
– Det offentlige har innkjøpsmakt, og den bør brukes til å strekke seg mot de klimamålene som staten har satt seg. Når staten ber private bedrifter om å omstille seg, blir det feigt å velge enkleste utvei for egne innkjøp av tjenester, sier Unni Berge, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Elbilforeningen.
– Jeg synes dette er særlig slapt i en situasjon der det faktisk finnes en offensiv tilbyder som ønsker å hjelpe staten med satsing på nullutslipp, fortsetter Berge, som legger til at Elbilforeningen derfor ønsker å ta opp saken med regjeringen.
Avventer svar fra Næringsdepartementet
Elbil.no kontaktet 27. januar Nærings- og fiskeridepartementet for å høre hva hvordan departementet stiller seg til det som kommer frem i denne saken.
Vi stilte følgende spørsmål:
- Burde ikke staten her støtte aktører som går foran med et godt eksempel, og ikke indirekte straffe dem, som her?
- Vil dere i fremtiden gi enda tydeligere føringer på at miljø- og klimatiltak skal prioriteres i anbudskonkurranser som dette?
- Stortinget har satt som mål at i 2030 skal alle nye lastebiler være nullutslipp eller gå på biogass. Dette er et mål som omfatter svært mange næringsaktører i Norge. Har staten tenkt å sikre at målet reflekteres i statens anskaffelser?
Etter noen uker og flere purringer fikk vi ikke konkrete svar på spørsmålene våre, men vi fikk dette mer generelle svaret fra statssekretær Vegard Grøslie Wennesland, som påpeker at det er «fullt mulig å stille krav til klima og miljø i AMO-anskaffelser» som dette, men som utover det henviser videre til NAV:
– Regjeringens mål er at hver skattekrone som brukes på offentlige innkjøp skal bidra til det grønne skiftet. Vi har blant annet skjerpet kravene for å ivareta klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser. Det er fullt mulig å stille krav til klima og miljø i AMO-anskaffelser. Det er oppdragsgiver som må vurdere hvordan dette kan gjøres. NAV er rette instans til å svare på hvilke vurderinger de har gjort i denne konkrete anskaffelsen.
Etter at vi fikk svaret over fra departementet har vi kontaktet NAV og spurt om de har en kommentar til saken. Denne artikkelen vil bli oppdatert når vi får svar.
