Regjeringens klimamelding lagt frem: Vil kutte norske utslipp, men uklart hvor mye
Regjeringen feirer at det norske elbilmålet for 2025 nås. Hvor høye utslipp Norge skal ha i 2035, er derimot uklart.
Regjeringen la torsdag denne uken frem stortingsmelding nr. 25 (2024-2025) med navnet «2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet».
– For at Norge og verden skal nå de klimamålene vi har satt oss, må vi styrke klimapolitikken. Vi skal kutte utslipp, men også skape nye jobber og trygge arbeidsplasser på en rettferdig og inkluderende måte, sa klimaminister Andreas Bjelland Eriksen da han la frem meldingen.
Nytt norsk klimamål skal innfris også i utlandet
Og allerede i forrige uke varslet klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen hva som kom til å være regjeringens forslag til nytt klimamål:
Forslaget er at Norge skal redusere utslippene av klimagasser med minst 70 til 75 prosent innen 2035, sammenlignet med 1990.
Men det betyr ikke at man kan regne seg fram til hva utslippene her i landet faktisk vil være om 15 år.
Utslippskuttene regjeringen lover, skal nemlig skje både i Norge og utlandet.
Regjeringen skriver at de vil «bruke en kombinasjon av nasjonale utslippskutt, samarbeid med EU og kjøp av utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS.»
Og spør du mer konkret om hvor da dette skal skje, er svaret noe vagt:
– Vi skal i hovedsak nå klimamålet gjennom nasjonale tiltak og gjennom samarbeid med EU, sier klimaministeren.
Både her og der, altså. I hovedsak.
Får kritikk for mangel på konkrete ambisjoner for omstilling av Norge
Fra miljøbevegelsen var det nettopp mangelen på konkrete nasjonale mål og omstillingsambisjoner som har høstet mest kritikk:
– Det er skuffende at regjeringen ikke følger rådet fra sin egen fagetat om å sette et mål for norske utslippskutt i 2035, sier ZERO-leder Stig Schjølset, og viser til Miljødirektoratets anbefalinger.
Også Naturvernforbundet er kritisk:
– Nok en gang serverer regjeringen et klimamål uten tenner: svakt, uforpliktende og fullt av smutthull, der vi fortsatt kan kjøpe oss fri med kvoter til og med utenfor EU. Uten en klar forpliktelse om å kutte utslipp i Norge risikerer vi å bli stående igjen på perrongen mens det grønne omstillingstoget går, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Erklærer at 2025-målet er nådd
Klimameldingen har altså ikke latt seg inspirere av at Norge i år nettopp når et svært konkret og ambisiøst klimamål for nasjonal omstilling, nemlig Stortingets enstemmig vedtatte mål om at i 2025 skal alle nye personbiler være nullutslippsbiler.
I klimameldingen skriver regjeringen at elbilandelen av nye personbiler så langt i år er på nærmere 95 prosent, at det innebærer at Stortingets klimamål om utslippsfritt nybilsalg nå i praksis er nådd.
Her kan du lese om hvordan målet i sin tid ble til:
Elbilpolitikken får i klimameldingen en god del av æren for at utslippene fra personbiler har gått ned med 30 prosent fra 1990 til i dag.
Effekten fra elbilsatsingen vil bare øke i årene som kommer, skriver klimameldingen:
«Fortsatt er tre fjerdedeler av bilparken fossil, men så lenge nybilsalget fortsetter som nå, vil utskiftningen skje gradvis, uten ytterligere virkemiddelbruk. Det vil i så fall bety at personbilparken kan være tilnærmet nullutslipp tidlig på 2040-tallet.»
Samme prognose har klimameldingen faktisk for veitrafikken som helhet: Den vil være tilnærmet uten utslipp i 2040.
«Tenker høyt» om svekkelse av miljørabatt i bom
Regjeringens klimamelding omtaler også det såkalte nullvekstsmålet for byområder.
Målsettingen betyr at vekst i persontransport i byområdene skal skje med kollektivtransport, sykling og gange.
I stortingsmeldingen blir det problematisert at elbiler er billige i bruk, og derfor kan konkurrere med kollektivtransport, sykling og gange. I stortingsmeldingen står det følgende om arbeidet med nullvekstmålet:
«For å ha tilstrekkelige virkemidler vil det på sikt være aktuelt å åpne for
at bompengetaksten for nullutslippspersonbiler kan økes ut over dagens tak på 70 prosent av ordinær takst, som omtalt i Nasjonal transportplan 2025–2036.»
Det mener Elbilforeningens generalsekretær Christina Bu er uklok høyttenkning, fordi bruksfordeler bør være forutsigbare for at forbrukerne skal investere.
– Jeg er litt lei av at man stadig skal forsterke mulige konflikter mellom ulike miljømål. Det er fullt mulig å både ha miljødifferensierte bompenger og sikre at biltrafikken i byområder begrenses, sier Christina Bu.
Hun mener analysen om at elbiler kjører mer i byområder, ikke kommer av at de er elektriske i seg selv, men av at dette typisk er nye biler. Det er naturlig at forbrukere og bedrifter med høyt transportbehov investerer i nye biler.
– Jeg vil også minne om at dagens regel om minst 30 prosent miljørabatt for elbiler, ikke setter noen grense for hvor høye bompenger man kan sette dersom man ønsker sterkere regulering av trafikken. Det er betydelig forskjell mellom bompengenivået i Oslo og Trondheim, sier Bu.
Sistnevnte poeng omtaler også klimameldingen:
«Det er i dag store forskjeller mellom byområdene i hvordan bompengesystemene er utformet. Handlingsrommet i dagens bompengeregelverk kan utnyttes bedre for å nå nullvekstmålet og sikre finansiering av infrastrukturtiltak.»
Glemmer å konkludere om elektriske varebiler
Regjeringens klimamelding peker på at utslippene fra veitrafikken var åtte prosent høyere i 2023 enn i 1990. Økningen skyldes i første rekke
økte utslipp fra varebiler og tunge kjøretøy i hele perioden.
I Nasjonal transportplan 2025–2036 videreførte regjeringen målet om at alle nye lette varebiler skal være nullutslipp i 2025 og at alle nye
tunge varebiler skal være nullutslipp i 2030.
Tross dette er mindre enn halvparten av varebilsalget elektrisk så langt i år.
Miljødirektoratet og Statens vegvesen foreslo derfor nylig at det settes et nytt felles mål for alle varebiler, om at alle nye varebiler skal være nullutslipp i 2027, og klimameldingen forklarer hva dette betyr:
«Dette innebærer at dagens mål for lette varebiler forskyves i tid mens målet for tunge varebiler framskyndes i tid. Etatene omtaler målet som oppnåelig med en forsterket virkemiddelbruk i de kommende årene.»
Men tross forklaringen, konkluderer ikke regjeringen om de vil følge rådet om et nytt mål, og det kommer heller ikke mange nye nyheter om forsterket virkemiddelbruk.
– Det virker som om regjeringen overlater til Stortinget å lage klimapolitikk. Jeg hadde forventet at regjeringen tok mer ansvar, foreslo et ambisjonsnivå og la på bordet nye friske virkemidler, sier Bu i Elbilforeningen.
Hun peker på at dette nå er blitt en trend:
– Regjeringen har nok en gang overlatt til samarbeidspartner SV å utforme klimavirkemidler for veitrafikken. Det har de levert på flere ganger før, men å omstille veitrafikken er en stor oppgave, og regjeringen kan ikke fortsette med denne ansvarsfraskrivelsen.
Gir lov til å opprette lokale nullutslippssoner
Regjeringen kommer likevel med en liten nyhet i klimameldingen:
Kommunene skal få mulighet til å etablere nullutslippssoner, det vil si avgrensede områder som er forbeholdt el- og hydrogenbiler.
Forslaget skal nå på høring, og regjeringen vil også vurdere standardiserte skilt for at kommuner med skiltmyndighet kan prioritere varelevering og parkering for næringskjøretøy som benytter nullutslippsteknologi.
