Regjeringens ladeplan for tungtransport er klar: Skal sikre et nettverk av ladestasjoner for store kjøretøy
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
– Jeg har stor tro på at elektriske lastebiler og busser raskt kan bli en like viktig brikke i kampen for utslippskutt som elektriske personbiler er allerede.
Sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i forbindelse med gårsdagens overrekkelsen av «Plan for ladestasjoner for tunge kjøretøy langs riksvei».
– Men det forutsetter lademuligheter, la han til.
Lanseringen fant passende nok sted på Horisonten døgnhvileplass ved E18 i Lillesand. Her vil tungbillading være på plass allerede i september.
Den ferske ladeplanen, laget av Statens vegvesen i samarbeid med Enova og Nye Veier, skal sikre veksten i elektrisk tungtransport.
Nygård var tydelig på at utslippene fra tungtransporten må kuttes kraftig for at Norge skal nå sine klimaforpliktelser og -mål.
– Jeg er derfor glad for at vi nå har fått på plass en plan for hvordan ladetilbudet til elektriske lastebiler kan utvikles, sa Nygård i pressemeldingen som gikk ut i etterkant.
Oppfølger av fjorårets strategi
Ladeplanen for tunge kjøretøy er en oppfølging av Nasjonal ladestrategi som regjeringen la fram i desember i fjor, den kan du lese mer om i saken under:
– Denne planen for ladestasjoner langs riksveinettet er et viktig skritt på veien for å få til et godt ladetilbud også for tunge biler, sa Nygård.
Elektrifiseringen av tunge kjøretøy er i rask utvikling og ladeinfrastrukturen er essensiell for den videre veksten.
At veinettet må tilrettelegges for elektrisk tungtransport, er noe samferdselsministeren er helt tydelig på:
– Jeg tror det er mulig å få til en tilsvarende utvikling for tunge biler som den vi har sett for personbiler, men det forutsetter at lastebiler som skal dekke lange strekninger kan lade underveis. Ladingen må dessuten kunne kombineres med sjåførenes lovpålagte pauser.
Planen som regjeringen nå har lagt frem viser hvor trafikkstrømmene er størst og hvor det er fornuftig å etablere ladestasjoner først.
Direktør for økonomi og virksomhetsstyring i Statens vegvesen, Ove Myrvåg, sier at utrullingen prioriterer de viktigste transportårene først:
– Vi har i første omgang prioritert ladestasjoner utenfor de fire største byene, og midt imellom dem. Dette gjør vi for å åpne disse viktige korridorene for elektrisk tungtransport, sier han i en pressemelding.
Hvordan ser så planen ut?
Ladeplanen deles inn i tre faser: En oppstartsfase, en utrullingsfase og en avsluttende fase som skal videreutvikle og vedlikeholde.
Her kan du lese den i sin helhet.
Fase 1: Oppstart – muliggjøre langtransport på noen strekninger med 10-20 ladestasjoner.
Strekningen Oslo–Svinesund og de såkalte «åtte-timers»-strekningene Oslo–Kristiansand–Stavanger, Oslo–Bergen og Oslo–Trondheim, prioriteres først. Her skal ladestasjoner etableres på de mest trafikkerte strekningene mellom og i nærheten av store byer.
Neste trinn i første fase blir å forsterke disse strekningene med 1-2 ladestasjoner – samt etablere ladestasjoner på alternative ruter.
Fase 2: Utrulling langs riksvei – Totalt rundt 80-100 steder.
Her blir viktige korridorer for godstransport i Sør-Norge, viktige strekninger i Nord-Norge (Bodø–Fauske–Narvik–Tromsø) og øvrige riksveier i Sør-Norge, prioritert i første omgang.
Til slutt skal ladestasjoner langs hele riksveinettet etableres.
Fase 3: Videreutvikle, tette hull og vedlikeholde
Her skal det settes opp flere ladestasjoner der det trengs – gjerne for å tett hull der det er langt mellom ladestasjoner. Effekten på ladestasjoner vil oppgraderes og det vil bli flere ladestasjoner i områder med mye pågang.
I områder der det er lite etterspørsel, vil ladetilbudet reduseres.
– Ett skritt nærmere
Ved utgangen i 2022 var det registrert 68.407 lastebiler i Norge – der kun 455 var elektriske. I underkant av ti prosent av nye lastebiler i år, er elektriske.
Dette er et tall som må økes betydelig dersom vi skal nå det foreslåtte målet om at alle nye lastebiler i 2030 skal være elektriske.
Mye avhenger av å få på plass et forutsigbart og pålitelig ladenettverk for tungtransporten i Norge.
Maren Hemsett, seniorrådgiver for tungtransport i Elbilforeningen, synes det er veldig bra at ladeplanen er kommet.
– Nå er vi ett skritt nærmere et nettverk av offentlig tilgjengelige hurtigladere for tunge kjøretøy. Dette har vi og mange andre ventet på, sier hun.
– Må ta sine egne fagetater på alvor
Men seniorrådgiveren rekker en pekefinger mot regjeringen, som hun mener ikke gjør nok for å nå sine egne klimamål.
– Denne rapporten føyer seg inn i rekken av offentlige rapporter som påpeker at virkemiddelbruken må oppskaleres for at de norske klimamålene skal nås. Nå må regjeringen ta sine egne fagetater på alvor og skalere opp virkemiddelbruken kraftig, sier Hemsett.
Mer som dette?
Meld deg på vårt nyhetsbrev
– få elbilstoff rett inn i innboksen!
Takket være firehjulsdriften og økt systemeffekt akselererer BMW i5 xDrive40 fra 0–100 km/t på 5,5 sekunder og har en toppfart på 215 km/t.
Test av BMW i5 eDrive40 Touring:
Beste elbil fra BMW til nå?
I tillegg til firehjulsdrift og mer effekt, er BMW i5 xDrive40 standardutstyrt med såkalt Adaptive Suspension Professional, som inkluderer fancy titulerte greier som Dynamic Damper Control, Integral Active Steering og senking av understellet med 5 mm.
Vi fikk feil i spådommene våre i videoen over: Nye BMW i5 xDrive40 Touring blir nemlig litt billigere enn vi fryktet.
Den har en startpris på 764.519 kroner.
Som for øvrige modeller i 5-serien, tilbys BMW i5 xDrive40 Touring som Fully Charged Premium Edition.
BMW i5 xDrive40 Touring i Fully Charged Premium Edition har en startpris på 819.900 kroner.
Videre peker Hemsett på at ladestasjonene skisseres med altfor lave krav til effekt. Minstekravet skisseres til fire ladepunkter per ladestasjon, der ett av punktene må ha minst 350 kW effekt – og en samlet effekt på minst 1.400 kW.
– Det er snakk om tunge kjøretøy med store batteripakker – her burde det vært krav til at alle ladepunktene gir minst 350 kW, slår hun fast.
Fordelen med ladeplanen er at den skal oppdateres jevnlig, i tråd med markedsutviklingen. Her forventer Hemsett at effekten ved ladestasjonene følger utviklingen.
– Megawatt-lading med effekt på over 1000 kW er forventet på markedet fra 2024, og vi forventer at første oppdateringen av planen inneholder krav til Megawatt Charging System (MCS).
Enova blir avgjørende
Støtteordninger fra Enova blir det viktigste virkemiddelet i oppstartsfasen – spesielt der etablering av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy ikke skjer på kommersielle vilkår.
Enova skal presentere sitt støtteprogram senere denne uka, og Hemsett mener støtteordningene her er avgjørende for utbyggingen av ladestasjoner.
– Nå er vi spente på hvordan Enova innretter sin støtteordning, den blir avgjørende for hvor mange ladeselskaper som ønsker å satse på dette og hvor fort de kan begynne å bygge ut ladestasjonene.
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
