Bli med Ladeklubben på elbilferie: Skog, ladekrøll og kjølig regn – og et lyspunkt til slutt
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Vi ville oppleve kysten, men måtte ta til takke med svensk skog. Det var vår egen feil.
Dette er andre reisebrev fra Ladeklubbens tur i Skandinavia. Det første finner du her:
Dette var dagen da vi skulle oppleve Sverige langs kysten.
Hadde vi sett nærmere på kartet, hadde vi oppdaget lenge før start at E22 IKKE går langs Østersjøen, men litt lenger inn i landet.
Null utsikt til sjø, med andre ord. Da hjelper det lite at Tjorven og Båtsmann og russiske ubåter en gang herjet i den svenske skjærgården, ikke så altfor langt unna vår kjørevei.
Så vi ble enige om at Lars Winnerbäck godt kunne fylle det gode lydanlegget på bilen og synge: «Jag flyger över ett land, det mesta är skog…».
Og det virker som han har vært akkurat der vi er.
Ikke bruk adgangskortet
Men altså, nær sjøen-opplevelsen ble litt stusselig, og været var under enhver kritikk. For det å kjøre langtur i kaldt aprilregn var heller ikke det vi hadde bestilt på forhånd.
Og når regnet pøser ned, brukes batteriet opp raskt. Så vi trengte lading, men her måtte vi beregne godt. For med unntak av Ionity-ladere, er det glissent på denne strekningen.
Det hjalp vel ikke akkurat på stemningen at Erik skulle eksperimentere litt. Så da han prøvde å lade med adgangskortet til jobben, fikk Ionity-laderen nok, og låste kabelen til bilen som hevn.
Da tok jeg en pause i nærmeste Circle K, slik at Erik fikk ordnet opp i adgangskortforholdet mellom Volvo, Ionity og seg selv.
– Det er ladebrikken vi skal teste, minnet jeg ham på da han en halvtime senere kom inn for å justere blodsukkeret.
Idyllen ved vannet
– Her er det i hvert fall Tesla-ladere, ropte jeg.
Erik svingte av veien for å se laderne pent linjet opp ved siden av en enkelt Mer-stasjon.
Som til en svensk elbilists ergrelse ikke virket.
Men den hyggelige kafeen med blomsterbutikk lå idyllisk til ved et lite vann – vel verdt et stopp, om du enten er tørst, sulten eller har lyst på et bad.
«Jag ska först til Landskrona och sen til Kalmar», synger Lars Winnerbäck over anlegget.
Jada, vi også. Må jo lade elbilen litt, og Kalmar har ladere.
Krig og fred og sånn
Erik hadde heller ikke peiling på freden i Brömsebro i 1645 som gjorde at Norge i dag står uten Jämtland og Härjedalen, fordi dette skjedde så lenge før elbilenes tid.
Likevel insitisterte jeg på at vi måtte se på fredssteinen. Så nå har vi vært der, selv om den ikke har bidratt det minste til utvikling av ladetilbudet i Sverige.
Jämtland og Härjedalen ligger da også utenfor målet for denne turen, og som en oppsummering av opplevelsen kan vi for ettertiden konstatere at store egoer har gått til krig til alle tider.
Men steinen var fin.
Stadig flere svensker
Det er ingen stor grunn til å skrive vesentlig mer om ladenettverket på østsiden av Sverige. Men det ER er grunn til å nevne at ladestedene er godt besøkt, og at vi sjelden er alene der.
For svenskene er på alvor i ferd med å oppdage elbilen.
Så vi kan si at når det gjelder vårt svenske oppdrag er «mission completed».
Eller som Lars Winnerbäck ville sagt det: «Jag tror jag hittar hem».
Mens vi drar videre mot København, og ser vindmølleparken i vannet når vi kjører over Øresundbroen.
Broen i solnedgang. DET er en reise verd.
Les også
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!